Artikler om kjemiske stoffer

Nedenfor kan du lese følgende artikler:

 

Til andre artikler:

Hva er byggebiologi
Artikler om byggebiologi
Artikler om kjemiske stoffer
Artikler om produkter

 

 

- Giftstoffer i daglig bruk
- Hvor mye gift tåler våre barn
- Det er farlig å leve, risikoen er høy

 

Giftstoffer i daglig bruk

En tysk lege forteller at han minst en gang pr. uke får et barn med en kronisk forgiftning forårsaket av miljøgifter til behandling. Legens mor som var barnelege og overlege i en barneklinikk i München har aldri opplevd barn som var forgiftet av miljøgifter. Dette tyder på at økt bruk av giftstoffer medfører hyppigere sykdomstilfeller. De som er mest mottagelige for giftstoffer er barn. Nesten halvparten av alle barn lider en eller annen form for allergi. Dette burde være en tankevekker for oss som kjøper varer. En produsent produserer ikke sunnere eller miljøvennligere varer uten at det kommer press utenfra. Det er derfor det er viktig at forbrukeren vet hva han kjøper.

Kadmium

Hadde moren til en liten 3-årig gutt som fikk 3 spontanbrudd på det ene benet samt at han utviklet en absolutt spisevegring og at han mistet evnen til å utvikle tårer, visst at dette skyldes en kadmiumforgiftning hadde hun sikkert valgt et annet produkt. Årsaken var nemlig en orange plastkopp. Den skarp orange fargen produseres med kadmium.

Kadmium er et meget farlig tungmetall som gir røde, orange og gule pigmenter til innfarging av kunststoff, farger, maling og emalje (f. eks. fargete kjeler og plastleker). Videre brukes kadmium som stabilisator i PVC (f.eks. kunststoffvinduer) og i maling og lakk (f.eks. maling som må tåle varme).

Kort innvirkning av kadmium kan utløse febertokter. Langvarig innvirkning medfører nyre- og lungeskader, benforandringer samt at man mister luktesansen. Kadmium er også kreftfremkallende.

Formaldehyd

En liten jente med 2 år hadde kontinuerlig luftveisinfeksjoner, øyebetennelser og sovevansker. Legene fant ut at hun hadde en kronisk formaldehydforgiftning pga. et klesskap som hadde en formaldehydkonsentrasjon som var 5 ganger høyere enn tillatt. Immunskadene som jenta hadde fått kan ikke behandles. Formaldehyd er et allergi- og kreftfremkallende stoff som finnes i mange produkter: Sponplater, tak- og veggplater, tekstiler, polster, mat- og drikkevarer, maling og lakk, rengjøringsprodukter, kosmetika, osv.

Barn er mest utsatt

Barna våre får de alvorligste forgiftningene i dag pga. de giftstoffene som finnes i miljøet. Pga. av at barna vokser er de veldig mottagelige og opptar 10 ganger mer gift enn voksne. De som er voksne i dag har for det meste oppvokst under bedre dvs. giftfriere forhold enn barna i dag. Dette gjelder ikke bare giftstoffer ifm. husbygging, men også matvarer (spesielt ferdigmat) og giftstoffer som spres gjennom luften som eksos, radioaktivitet fra kjernekraftverk, giftgasser fra kjemiske produksjonsbedrifter, forbrenningsanlegg, m.m. Mange barn er allerede syke ved fødselen eller blir født med giftstoffer i kroppen.

Riktig ille blir det når barn samtidig som de blir utsatt for giftstoffer i maling, lakk, møbler, klær, barnekremer, ferdigmat, leker, hobbyartikler, avgasser, osv. skal klare å takle voksnes sigarettrøyk. Sigarettrøyk sammen med giftstoffer har en synergen virkning, dvs. en kombinasjonsvirkning hvor det dannes nye kjemiske forbindelser. Selv om produsentene opplyser at hvert enkelt stoff er undersøkt så er det ingen som pr. i dag har undersøkt kombinasjonsvirkningen av stoffene seg imellom.

Det er derfor det er meget viktig at forbrukeren må spørre før han kjøper varer. En ærlig og seriøs produsent vil da også kunne opplyse innholdsstoffene. Det er vel de færreste som vet at det f.eks. i vannbasert maling finnes ved siden av løsemiddel også soppdrepere og konserveringsstoffer eller at bomullsklær, strømpebukser, barneleker osv. som kommer fra fjerne land er innsatt med konserveringsstoffer (PCP, DDT, LINDAN, FORMALDEHYD, m.m.) for at det ikke skal oppstå råte under transport. Eller barneklær fra Østen som lukter rart - dette er billige og i høyeste grad giftige fargestoffer som gir denne lukta fra seg. For ikke å glemme alle de kjemikaliene som finnes i søtsaker, brus og ferdigmat.

Bare når du vet kan du velge

Den som forventer at det er myndighetene som må sette i gang en snuoperasjon, den venter forgjeves. Det er opp til hver enkel forbruker å medvirke i snuoperasjonen. Ved å unnlate å konsumere/kjøpe giftige, helse- og miljøskadelige varer, vil produsenten være tvunget til å forbedre produktet. Men oppfinnsomheten er helt på topp når det gjelder å lure forbrukeren. Eksempel: Såkalte formaldehydfrie byggeplater hvor formaldehyd er erstattet med isocyanat (kreftfremkallende). Hverken fabrikkarbeideren, mennesket eller miljøet er det her tatt hensyn til! Det er altså best å spørre samtidig hva de enkelte stoffene er erstattet med.

En virkelig miljøforbedring og dermed også mindre sykdom og miljøødeleggelse kommer først når alle prøver å leve mer bevisst og dermed også tar bedre vare på sine nærmeste og naturen rundt seg.

Til toppen

Hvor mye gift tåler våre barn?

Som mor vil jeg komme her med et lite innlegg og en tankevekker. Er ikke det skremmende at altfor mange av våre barn lider av allergier, astma, osv. i dag? Har vi altfor lett til å godta denne nye folkesykdommen? Har vi kanskje gitt opp allerede fordi vi ikke kan gjøre noe med dette allikevel? Hvis du tilhører denne gruppen mødre, behøver du ikke kaste bort tiden din ved å lese videre. Ta deg heller en røyk mens du sitter sammen med barna dine! Jeg kan tenke meg at du som liker en røyk er ganske sint nå. Les videre, stump røyken - da har du allerede bidratt til å bedre helsen til barnet ditt.

Det er ikke bare sigarettrøyk som gjør barna våre syke, men røyken øker problemet. Hvis du har mange giftstoffer i huset fra før så vil giftvirkningen fra disse forsterkes. F. eks. formaldehyd kombinert med sigarettrøyk er mange ganger farligere enn formaldehyd eller sigarettrøyk alleine.

Vi omgir oss med mange forskjellige ting i huset. Tak, vegger, gulvbelegg, møbler, osv. avgir gasser. For tette hus, dårlig lufting og dårlig renhold gjør oss syke. De som reagerer først er selvfølgelig barna våre. Reaksjonene kjenner vi så altfor godt: Astma, allergi, luftveissykdommer, m.m. Hyppig lungebetennelse kan også være et tegn på at det er noe som er galt i huset.

Du som er mor burde passe på hva du får inn i huset. Mennene har som regel ikke den samme evnen til å føle og lukte ting som kan være gale. Vi kvinner lukter og føler lenge før en mann oppdager at det er noe. Kjøp f.eks. ikke en barneseng som er laget av sponplater eller malt med tradisjonell maling. Sponplatene avgir formaldehyd og tradisjonell maling avgir mange forskjellige gasser over lang tid. Kjøp heller en seng av heltre, ubehandelt er vokset med naturvoks eller bruk en gammel brukt seng. Selv om produsenten sier at alle stoffene som er brukt er under grenseverdien så finnes det ingen garanti for akkurat barnet ditt. Og hvem er det som setter grensen? Selv bittesmå mengder giftstoffer kan skade barnet ditt. Husk også at når det gjelder grenseverdiene er det ikke tatt hensyn til kombinasjonsvirkninger, dvs. når flere giftstoffer virker samtidig. Eks.: Formaldehyd i sponplatene, soppdreper i vannbasert maling, aminer og glykoler som løsemiddel - ingen kan si deg grenseverdien på denne fine blandingen! Kjøp heller ingen «billige» tekstiler (for det meste produsert i Østen, fattige land, hvor det utnyttes små barn som arbeidskraft) fordi disse er som regel farget med giftige farger samt at disse kan være behandlet med formaldehyd eller enda verre med lindan for at de ikke skal rotne under transport. Lukter det vondt av de tekstilene du skal kjøpe er det et tegn på at det er brukt giftstoffer til innfarging. Lukten får du som regel ikke bort ved vask. Alle tekstiler, uansett om det er gardinger, klær, sengetøy osv. må være av et naturmatrial.

Madrassen barnet ditt skal ligge på burde være av bomull eller et annet naturmatrial. Skummadrasser er fulle av formaldehyd. Det samme gjelder forøvrig også stoler, sofaer m.m.

Hvis du har tenkt å ha et teppe i huset eller i barnerommet må du huske at dette skal være av et rent naturmatrial og av allergihensyn veldig tett vevd. Syntetiske tepper trekker til seg støv og øker, som alle andre syntetiske matrialene, den elektrostatiske oppladningen.

Som regel kan du huske følgende: Kjøp heller ting og gjenstander av naturlige matrialer som er så ubehandlet som mulig. Naturstoffene er vi kjent med, de syntetiske stoffene er det ingen som kjenner virkningen av. Er du i tvil over noe er det bedre å la være.

Nedenfor følger noen eksempler fra Tyskland som er hentet fra tiddskriftet «Wohnung und Gesundheit» nr. 12/90, nr. 57. Artiklen er skrevet av en fortvilet lege:

Hver uke kommer et barn med en kronisk forgiftning forårsaket av miljøgifter i vårt legekontor. Min mor som har vært barnelege og overlege i en barneklinikk i München har aldri opplevd et barn som var forgiftet av miljøgifter. Min far ble i de siste år av sin virksomhet som allmenpraktiserende lege mer og mer forurolighet av et meget sterkt stigende antall allergitilfeller.

Alle foreldre av disse forgiftete barn hadde som utgangspunkt å gjøre det som var mulig for å få til så giftfrie oppvekstvilkår som overhodet mulig.

Her er noen eksempler:

1. En liten jente lå 7 mndr. på universitetsbarneklinikken med en hjernebetennelse med kramper, meget alvorlige EEG-forandringer, ataksi (forstyrrelser i muskelbevegelsene), ingen kontakt med omgivelsene. I løpet av veldig kort tid fikk jenta 5 amalgamfyllinger i for det meste melketenner (!). Dette sammen med at jenta datt noen ganger på hodet førte til denne forgiftningen.

Jenta ble behandlet med medikamenter som førte til en viss bedring. Først etter at amalgamen var fullstendig forsvant kvikksølvbelastningen. En må regne med varige men.

2. En liten gutt med tre år hadde tre spontanbrudd på det ene benet. Han hadde heller ikke evnen til å produsere tårer og hadde en absolutt spisevegring. Pga. en plastkopp (gul/orange) hadde han fått en kadmiumforgiftning.

3. En gutt med 4 år fikk klorakne på hele kroppen, adferdsforstyrrelser, m.m. Naboen, en jernbaneansatt, brukte PCP-impregnerte jernbanesviller til fyring. Dioksin-røken forgiftet barnet når det var ute og lekte. Siden det ikke finnes noen form for behandling, ble det rådet foreldrene å flytte fra det forurensede boområde. Det var også viktig at de flyttet til et sted langt fra forbrenningsanlegg m.m. Dioksiner er pr. i dag de sterkeste kreftutløsere.

4. En liten jente med 2 år hadde kontinuerlig luftveisinfeksjoner, øyebetennelser og sovevansker. HUn hadde en kronisk formaldehydforgiftning pga. et kleskap som hadde en formaldehydkonsentrasjon som var 5 ganger høyere enn tillatt. Immunskadene som jenta hadde fått kan ikke behandles. Formaldehyd er kreftfremkallende.

5. En jente med 4 år hadde adferdsforstyrrelser, hode- og mavesmerter og leddsmerter. Pga. et møllmiddel i skapet hadde hun fått en lindanforgiftning.

6. En 12-årig gutt hadde astma, allergi samt hyppige infeksjoner. Årsak var en nikkelforgiftning pga. av bestikk av kromstål.

7. En 12-årig gutt i Bad Tölz (luftkursted i Bayern !) fikk alltid når han forlot huset alvorlige astmaanfall. Formaldehydverdien i urinen var 150 ganger over grenseverdien. Årsak var avgassingene fra en sponplatefabrikk som «offisielt» ikke hadde overskredet grenseverdiene.

8. En 9-årig jente har siden 1,5 år grusomme hodesmerter. Ingen nevrologiske tegn. Rommet hennesr er i en renovert loftsleilighet med skråtak som er tapetsert med Rauhfaser-naturtapet på gipsplater. Gulvet er dekket med vegg-til-vegg-teppe. Barnesengen og kommoden er av sponplater med furufiner. Klesskapet er av heltre. Stue og spisestue har vegg-til-vegg-teppe og et skap (fra en stor skandinavisk produsent) laget av

sponplater, lakkert i sort.

I urinen hennes ble det målt 83,5 mg/l formaldehyd (grenseverdi 15 mg/l). I blodet hennes målte man 7,2 ug/l pCP (pentaklorfenol).

Jenta har en meget alvorlig kronisk formaldehydforgiftning samt en PCP-belastning.

Det er unødvendig å nevne at formaldehyd og PCP kommer fra skapene og teppene i leiligheten.

Barna våre får de alvorligste forgiftningene i dag pga. giftstoffer i huset. Pga. at barna vokser opptar de 10 ganger mer gift enn voksne.

Til toppen

Det er farlig å leve! Risikoen er høy

Industri, trafikk, kjemikalier i hverdagen gjør det farligere enn nødvendig. Vi er alle utsatt for den samme luften, stort sett de samme kjemikaliene som sakte tar livet av oss.

Men det er opp til hver enkelt å aksepterte dette eller ikke. Ang. mat er det i det siste tiåret dukket opp helsekostbutikker fordi noen mennesker ikke vil ha den fabrikkproduserte maten med alle mulige og umulige kjemikalier. Innen andre grener av samfunnet finnes det tilsvarende forhold.

Hva er farlig og når er det farlig, hvor mye er nok?

Det er farlig å leve. Det eneste vi med sikkerhet vet er vi skal dø, en gang.

Hele livet er fylt med risikoer for når det vil skje og hvordan.

Denne artikkelen handler om å kunne styre risikoen selv. Ikke overlate det til andre.

De fleste mennesker er klar over at det må finnes en avveining mellom hvilke farer vi blir utsatt for i dagliglivet og hvor mye det skal koste å unngå for høy risiko for sykdom eller død. Dette gjelder arbeid, trafikksikring, transport og kjemikalier i hverdagen. Men er de fleste bevisste ift. denne risikoen?

De fleste overlater til myndighetene å sette grenser for farlige stoffer, veikryss etc. Vi (forfatterne) mener grensene er satt ut fra andre hensyn enn de som gagner befolkningen. Mer om dette nedenfor.

1. Hvem setter grenser

Myndighetene

Vi er klar over at myndighetene setter grense for både dette og hint. Det er positivt. Men de grensene myndighetene setter er ikke riktige i all framtid. De må revurderes. Dette gjøres også av og til av myndighetene.

Hvem er det egentlig som setter grensene? I praksis settes grensene av den industrien som grensene skal gjelde for. Fordi det er industrien som innehar ekspertisen, de blir spurt av myndigheten (inkl. arbeidsmiljø etc.) og grensene blir fastlagt etter det som er praktisk mulig, men samtidig ikke farlig, etter dagens viten og produksjonsteknologi. Ofte blir grensene satt uten at industrien må anstrenge seg for mye, med høy risiko for sykdommer som resultat. Vi ønsker jo fortsatt at produksjon av noen varer skal være mulig i Norge.

Toksikologer

Til dette bruk har myndighetene toksikologer som skal finne ut hva som er farlig og når, i hvilke mengder osv. Toksikologene tar hensyn til såkalte epidemiologiske data som sier hvor mange som kan ta skade av de forskjellige stoffene. Det er med andre ord en kalkulert risiko for at noen kan ta skade. Hvilken personer dette er vet man ikke (heldigvis for de som arbeider med dette)(1).

Dyreforsøk

Til å undersøke om kjemiske stoffer er farlig eller ikke, brukes dyreforsøk (også for å undersøke nye medisiner). Millioner av dyr lever under kummerlige forhold, får aldri se naturlig lys, får aldri bevege seg fritt og får en smertefull død (2). Alt dette fordi vi mennesker vil ta i bruk nye kjemiske stoffer som (liksom) skal gjøre livet lettere for oss. Resultatene fra dyreforsøkene og de grensene/begrensninger som settes har flere ganger vist seg å være feil mht. mennesker, på kort og lang sikt. Grunnen til dette er at

dyreforsøkene stort sett gir data om akutt giftighet ikke giftighet over 10-20 år. Langsiktige undersøkelser er meget dyre og blir sjelden krevet av myndighetene.

Om dyreforsøk ble tillatt til medisinsk forskning alene, ville en stor del av dyrene bli spart. Nye kjemiske stoffer trenger vi ikke flere av.

Kombinasjonsvirkninger

Alle syntetiske stoffer er undersøk alene, ikke hvordan stoffet virker sammen med andre stoffer (se over om dyreforsøk). Dette gir en meget begrenset infirmasjon om stoffet i det hele tatt. Men slike kombinasjonsundersøkelser er meget kostbare og tidkrevende. De forlanges derfor oftest ikke (10).

Forbrukerne

Forbrukeren og arbeideren har begge en stor innflytelse på hvor grensen skal settes. Begge disse gruppene har stor makt i hva de kjøper og ved streiker. Dette gjelder bruk av kjemikalier i arbeid og husholdning, boavstand til kraftlinjer, tilsatsstoffer i mat (E-stoffene) etc.

Ang. innemiljø gjelder tilsvarende. Grenser for hva som er farlig og ikke, er satt etter dagens viten og teknologi. Det har vært oppslag i avisene om at vannbasert maling kan være farlig, men det finnes dårlige regler ang. dette i dag.

Mennesker som forsøkskaniner

I samfunnet i dag finnes flere grupper mennesker som har vært utnyttet som forsøkskaniner. De har hatt et arbeid som har ført til grove handikap som løsemiddelskade, kreft (pga. asbest) m.m. uten de selv har vært klar over farene. Signaler om fare har kommet, men de er ikke blitt trodd. Disse menneskene føler seg som forsøkskaniner. De er utnyttet, mange mener at de er bevisst utnyttet. I dag har de store problemer med å få sin sykdom akseptert slik at de kan den kompensasjon de har krav på. Kompensasjonen blir penger (en dårlig trygd?), livet sitt får de ikke igjen.

Daglig blir mennesker i industrien utsatt for stoffer som gir skader, daglig blir det i media slått opp historier om dårlig inneklima. Ofte oppdages nedgravde tønner med gift som noen bare har gravd ned for å bli kvitt et problem.

Man kan spørre seg om det er industrien generelt som er skyld i problemene. Økonomiske hensyn får alltid prioritet, derfor blir det slik.

Økonomi

Det snakkes mye om en bærekraftig utvikling i våre dager. Skal utviklingen være bærekraftig for menneskene, må vi bort fra at økonomi skal styre oss i alt vi gjør. Vi må sette andre verdier foran: livskvalitet, menneskeverd selv om det på kort sikt vil øke arbeidsløsheten. På lang sikt har vi ikke noe valg.

Faktisk setter myndigheten større krav til utslipp/søppel enn til inneklima/arbeidsmiljø.

Noe er galt, det er det vi vil belyse med denne artikkelen.

2. Når skal grenser flyttes?

Grenser for hva som er farlig er ikke faste, de flyttes stadig. De skal flyttes etterhvert som viten og teknologi endres. Man kan i denne forbindelse spørre seg om det er produksjonsteknologien i Norge som skal bestemme eller om vi skal kunne se utenfor landets grenser (ref. diskusjonen om miljømerking av bleket toalettpapir der miljøvernorganisasjonene vil ha grenser tilpasset teknologien i Europa som 

utelukker norske produsenter).

Eksempel 1: Kre(a)ftlinjer

Når bør grensene endres

For å vise hvor vanskelig og «kostbart» det er å endre grenser tar vi et eksempel fra kraftlinjedebatten. Stein Peter Vagle (3) har tydelig gjort et bra stykke arbeid ved å gjennomgå hva som hittil er gjort på dette området. Han mener det ikke er forbundet med noen fare å bygge, leke, parkere i de avstandene som i dag gjelder til kraftlinjer (har han innhentet informasjon fra byggebiologiske institutter i Tyskland?). Vi har i dag så mange indisier på at noe er galt at noen bør reagere. Ordet «indisier» er brukt med hensikt fordi det ikke kan være snakk om beviser når man skal beskrive «ukjente» fenomener med kjent teknikk. Indisier burde i slike tilfeller også være tilstrekkelige «beviser» i denne form for diskusjon der det går om menneskenes helse og død. Noen indisier nevnes nedenfor:

 

Indisium 1 - statistikk

Statistikk kan brukes til så mangt. Statistikk er et vanskelig felt, man må virkelig være «nøytral» for å kunne ta resultater fra denne vitenskapen til sin fordel. Vi er ikke spesialister på dette området men likevel mener vi at Vagle er noe overfladisk i sin bruk av dette verktøyet.

I forbindelse med sykdom, yrkessykdom etc. er statistikk det eneste middelet som kan tas i bruk for å påvise mulige forbindelser mellom kraftlinjer og sykdom, fordi det ikke kan påvises at folk flest er syke i øyeblikket. Man kan i allefall ikke påvise årsaken der og da. Ingen lege vil skylde på kraftlinjer selv om diagnosen sier kreft (dette går under betegnelsen epidemiologiske undersøkelser).

Når man bruker statistikk er det et punkt som er viktigst: man må foreta et tilfeldig utvalg. Når man er sikker på at utvalget er tilfeldig kan statistikkens regler tas i bruk og konklusjoner trekkes.

Når undersøkelse av en hel befolkning (populasjon) viser en bestemt hyppighet av en sykdom, godtas det som en faktisk riktig påstand. Myndigheten bruker denne til å foreta prioriteringer for innsatser innen helsesektoren. Hvis man foretar den samme type undersøkelse av flere delpopulasjoner og finner store avvik, aksepteres dette også. Myndighetene bruker dette til å prioritere innsatsen mot bestemte sykdommer i bestemte områder av landet. Når så andre personer «finner» en sammenheng som er basert på det samme underlaget, med den forskjell at populasjonen ikke er delt i geografiske områder, men til de som bor i nærheten av kraftlinjer, så mener man at statistikken er feil, det er ikke tilstrekkilig bevist, noe er feil med undersøkelsen. Fakta burde være fakta, statistkkreglen er gyldige så lenge det er foretatt et tilfeldig utvalg.

Indisium 2 - en gang er bevis nok

Vi beveger oss til CERN i Sveits, der enorme summer (10 mrd kr.?) investeres i et anlegg for å knuse atomkjerner. De leter etter kvarker eller hva det nå heter. Noen vitenskapsmenn mener at noe bestemt foregikk i det øyeblikk verden ble til, noe som vi ikke kan se idag, men som er viktig for forståelsen av verden i dag. Derfor simuleres universets tilblivelse i CERN. Hvis man da kan se dette som man ikke vet hva er, mange nok ganger, så er det nok til å ha bevis for de teoriene som er laget er riktig. Men omvendt gjelder at hvis man oppdager, bare en gang, noe som går i mot teorien, så må teorien endres. Da er den ikke god nok (4).

Det samme burde gjelde mennesker, helse og kraftlinjer, industri. Et tilfelle (sykdom etc.) burde være nok til å gjøre noe med det. Tvilen burde komme menneskene tilgode, ikke industrien og dermed økonomiske mål. 

Indisium 3 - legevitenskap

Det er mye mer mellom himmel og jord enn det vi kan fatte i dag. Direktøren for CERN senteret sa det ganske klart: «Vi vil aldri få vite helt nøyaktig hvordan og hvorfor verden er slik den er».

B. Heim (tysk vitenskapsmann, 5) offentliggjorde i 1988 sine resultater. Meget kort går dette ut på å beskrive samtlige fysikalse felt og deres kilder (en utfylling av Einsteins teorier). De oppdagelsene Heim kom fram til beskrives i en matrise med 8 dimensjoner (hvorav 6 er fysikalske). Dette har ført til en ny form for terapi BIORESONANSTERAPI og MULTIRESONANSTERAPI som utnytter viten om elektromagnetiske felt og kvanter. Man mener at legevitenskapen står foran et paradigmeskifte (nye normer, helhetstekning) pga. disse oppdagelsene og nye oppdagelser om cellenes eletromagnetiske funksjon. For vår diskusjon om kreftlinjer er det viktig å se at elektromagnestiske felt og kvanter, med meget svake energier, er en viktig del av cellefunksjonen og derfor viktig for mennesker. Disse svake feltene i kroppen kan bli forstyrret/ødelagt av for høye kunstige felt som kraftlinjer er.

Det er utført andre eksperimenter som viser at små elektriske signaler er viktige for at kroppen skal fungere riktig. Laserterapi (svake lasere) stimulerer cellenes eget immunsystem og kan brukes i stedet for nåler i akupunktur. Denne forskningen, som er kommet vesentlig lenger i det gamle sovjet enn i vesten, viser at resonans er et viktig fenomen i cellenes virkemåte. Man har sågar funnet at DNA molekylen kan virke som en laser som gir informasjonen til andre deler av cellene om hva de skal gjøre og når (6).

Indisium 4 - noen er alltid syke først

I inneklimasammenheng er det allergikerne som først reagerer. De kalles industriens vaktbikkjer. Dagens høye stressnivå, luftforurensning etc. (nedsatt immunforsvar?) er nok en medvirkende årsak til at det er så mange allergikere i Norge og at vi vi nå oppdager faren med kraftlinjer. Tenk på hvor lang tid det tok fra noen ble syke av asbest til asbest ble erklært som kreftfremmkallende og til det ble gjort noe praktisk for å få slutt på bruken av asbest (10-20 år?).

La oss ikke få den samme tidshorisonten ang. kraftlinjene.

Indisium 5 - økonomi styrer forandringer

Det er vanskelig å få til endringer i et samfunn. Se bare på den store arbeidsledigheten som alle vil ha ned, men som ingen politiker finner en løsning på. Det samme gjelder industrien selv som innen ledelsesopplæring stadig vekk sier at vi må være forberedt på forandring. De som er best forberedt på forandring vil overleve.

Å bygge boliger litt lenger unna kraftledninger er en forholdsvis liten forandring skulle man tro. Men slik er det ikke. Dette er en formidabel forandring som vil ha store konsekvenser økonomisk:

Hvis man endrer reglene vil noen stille spørsmålet om hva man skal gjøre med de som allerede bor innenfor de nye grensene. Hva skal skje med disse? Skal de bo der og bli syke? Hvem er ansvarlig? Myndighetene? Hvem betaler? Og dette er det egentlige problemet enten det gjelder kraftlinjer eller en produksjonsbedrift som må legge om sin produksjkon pga. nye grenser. For menneskene, forbrukerne er det en fordel å ha de nye grensene, uten tvil, men det koster penger. Myndighetene kan ikke betale flytting for tusenvis av familier, det må vi skjønne.

Dette er kortsiktig politikk. Dess lenger tiden går med «gamle» grenser, dess større blir problemet når man endelig innser at noe må gjøres. Det er som med ungdomskriminalitet. Ved å lage ungdomsklubber, idrettsklubber o.l aktiviteter unngås mange problemer som oppstår senere (kriminalitet) og samfunnet sparer penger totalt sett.

Konklusjon

Man kan ikke stole på politikere eller myndigheter. Heller ikke i slike saker der det går på helsa løs. Mennesker må ta affære selv. De som føler et ansvar for seg, sin familie og sine barn gjør det. De begynner en ny livsstil, slik andre ser det. Men det er så enkelt som å ta vare på seg og sine. Ikke bo i nærheten av en kraftleding. Ha heller ikke elektriske apparater i nærheten av hode på soverommet.

Eksempel 2: Naturmaling

Er bruk av kjemiske stoffer likedann

Svaret er et klart ja. Det er bare mye vanskeligere å se. Avstanden til en kraftlinje er åpenbar. Innholdet av kjemiske stoffer i hverdagens produkter er ikke åpenbar. For at noen skal reagere må det skje ulykker eller spesiallister må komme med uttalelser. Det første er kanskje mest sannsynlig.

Myndighetene har regler og kontorer og personer som skal sørge for at ingen kommer til skade ved bruk av kjemiske stoffer. Dette er fint og nødvendig, men er det nok? Folk kommer allikevel til skade, men da heter det ulykker og ulykker kan man ikke garantere seg mot.

Hva med maling?

I syntetisk maling finnes det mange kjemikalier. De fleste er kanskje ufarlige, men mange har vist seg å være skadelige for både dyr, mennesker og miljø (det er bare å se litt tilbake på de «oppdagelser» som man har gjort ang. blyholdige tørkestoffer, PCP/lindan som soppdreper etc.).

Innholdsstoffene i maling er et omstridt tema for tiden. Noen undersøkelser viser at maling kan skape hodepine, andre undersøkelser viser at maling endrer blodcelle i kroppen. Hvem som skal sette grensene? Hvilke risiko vil man vil leve med? Det finnes naturmaling på markedet som er produsert etter nye grenser. Ved å velge denne er man sikrere.

Indisium 1

Mange personer som maler med syntetisk maling blir syke. Når de maler med naturmaling blir de ikke syke. Det finnes mange eksempler på dette. Også i miljøet rundt de som forsker på inneklima. Dette er også kjent av noen malere. Når de maler med naturmaling blir de ikke agressive og irritable som de blir med syntetisk maling.

Indisium 2

Flere vitenskapelige undersøkelser viser at syntetisk maling inneholder skadelige stoffer og kan skade blodet hos malere. Denne type maling det er snakk om avgasser sine innholdsstoffer over lang tid og har derfor store negative følger for inneklimaet.

Undersøkelser viser at allergi- og kreftfremkallende stoffer brukes i vannbasert syntetisk maling, likevel blir slik maling anbefalt å bruke i aviser utgitt av Norges Astma og Allergi Forbund (12). SFT har i slutten av juli 1992 offentliggjort en rapport som konkluderer med at vannbasert maling inneholder allergi- og kreftfremkallende stoffer (11).

Indisium 3

Naturmaling er laget av gamle, kjente og velprøvde råstoffer fra naturen som har eksistert i tusener av år. Eventuelle farlige virkninger ville for lengst blitt oppdaget av menneskene selv uten dyreforsøk. De fleste råstoffene er av matvarekvalitet.

Konklusjon

Er kanskje tiden kommet for å endre grensene. Vi har tidligere beskrevet hvor vanskelig det er å forandre noe. I dag er over 40% av den norske befolkning plaget av allergi. Er dette planlagt av myndighetene?

Det er selvfølgelig ikke planlagt av myndighetene, det bare er blitt slik. Men hvorfor reagerer ingen på de resultatene som tydelig peker på at noe er galt? Det er klart at myndighetene reagerer, komiteer er nedsatt for å finne årsaken. Tverrfaglige komiteer har arbeidet siden 1989.

Årsakene er kanskje funnet. Man mener der er en kombinasjon av tette hus (plast difffusjonsperre sparer strøm), øket forurensning (øket bruk av bil, utslipp fra industri) og dårlig renhold innendørs. For å løse problemet rask og uten for mye langsiktig planlegging planlegger myndighetene å påby ventilasjonsanlegg i nye hus. Absurd!

Ingen har noen bestemt skyld, det har bare blitt slik. Det vil også oppstå problemer med ventilasjonsanlegg i hus, bare spør noen som har slike.

3. Byggebiologi er løsningen (8, 9)

Er det nødvendig at det bare ble slik? Nei. det er det ikke. Over hele verden har man hatt de samme symptomene: øket antall allergikere,

For over 20 år siden begynte antroposofer i Tyskland å tenke helhetlig. De så muligens probleme og gjorde noe med det. De begynte å leve etter byggebiologiske prinsipper.

Hva er byggebiologi?

Ordet BYGGEBIOLOGI er delt i BYGG (hus, bo, arbeidsplass, kontor, omgivelse), BIO (alt levende) og LOGOS (ord, fornuft). Byggebiologiske begreper, den måten å leve på, bo i, å bygge på, står i sterk kontrast til materialistiske, egoistiske, økonomiske og andre ensidige krav. Disse kravene representeres for det meste av makt- eller pengeorienterte interesser som de fleste leverandører står for. Selvfølgelig skal det fortsatt være lov å tjene penger. Men dagens hensynsløshet og meningsløshet må vi komme til livs. Vi skal ikke tjene penger ved å setter helse og liv på spill. Vi må bruke langsiktig fornuft når vi bygger, sette byggebiologien i sentrum.

Farlige hus i farlige omgivelser!

Vi skaper ikke trivsel og helse ved å bygge livsfarlige, giftige boliger. Slik husene bygges i dag er hvert enkelt hus for seg den reneste miljøbombe. De fleste matrialene som brukes medfører helse- og miljøskader ved framstilling og inne i huset skaper avgassingen fra disse problemer og sykdom. Et enda større problem oppstår når hus eller deler av et hus skal rives: Hvor skal vi hen med de tildels meget giftige matrialene? De er ikke nedbrytbare i naturen og ved forbrenning oppstår det giftige gasser (dioksiner, blåsyre, m.m.).

Hva kan du gjøre selv?

Du kan ta ansvaret for din egen risiko. Dette gjøres ved å velge produkter som inneholder mindre farlige stoffer eller mindre mengder av slike stoffer.

Dette er ikke vanskelig. Produktene finnes på markedet. Det er bare å finne ut hvor de kan kjøpes.

Hver må skaffe seg mer kunnskap

For å finne nye produkter til erstatning for de vanlige må man ha kunnskap for å velge riktig. Denne kunnskapen fås ved å lese tidsskrifter, se på internett eller kontakte forfatteren via e-post rosibcarlsen@hotmail.com.

Det er ikke nok å kjøpe miljøvennlige produkter. Grunnen er at produsentene har oppdaget at ordet miljøvennlig øker salget. Derfor er mange produkter blitt miljøvennlig som egentlig ikke er det. Derfor er det nødvendig med kunnskap.

Opplysningskontoret for byggebiologi

Det er derfor vi synes det er nødvendig å ha et forum for byggebiologi. Sammen står vi sterkere. Vi kan ikke lenger se forbi de problemene dagens bygge- og boformer skaper. Vi må tenke i nye baner, sette byggebiologien i sentrum.

Hva skal vi gjøre?

Vi skal tenke byggebiologisk. På lang sikt er kostnadene med en forandring investeringen verd, jfr. ledelsessynet på forandring. Vi må kunne se mer enn en generasjon framover. I mange tilfeller er det å bygge biologisk billigere regnet i rene byggekostnader. I tillegg får vi barn og voksne som er friskere. Dette sparer enorme summer for samfunnet.

4. Konklusjon

En klar konlusjon er at myndighetene ikke er i stand til å sette grenser slik at befolkningen ikke blir syke. Derfor må hver og en ta vare på seg selv. Vi kan selv bestemme hvor vi vil bo, hva vi vil spise og hvilke matrialer vi vil bruke i vårt hus. Benytt denne friheten, da er du tryggest. Trygge produkter finnes, det er ikke vanskelig å finne dem. Kontakt forfatteren via e-post rosibcarlsen@hotmail.com.

Ang. kraft/kreftlinjer synes vi at de indisiene nevnt ovenfor er så sterke at nye grense må komme, før eller siden. La oss ta oss sammen og bli best for en gangs skyld, best på å ta vare på vår egen befolkning på en forebyggende måte. Dette skal jo være mye billigere enn etterpå (sykehus, uføretrygd etc.). Myten om Norge som en velferdsnasjon er i ferd med å slå sprekker, det samme gjelder Norge som miljønasjon.

Grensene må endres for at vi skal bli best. Det er ingen vei utenom. Ved å være best i dag har vi større mulighet til også å være best i morgen.

Til toppen