Byggebiologisk test av gulv- og møbelolje

Til toppen

Hvordan velge sunne byggematerialer?

Byggematerialer finnes i dag i et enormt utvalg med tusenvis av forskjellige innholdsstoffer. Dagens problemer med inneklima må ses på som en sterk indikasjon på at noe er galt. Mye kan gjøres for å rette på skadene. Men for å gjøre det grundig er det best å vurdere innholdsstoffene i byggematerialene før man velger produkter og bringer disse inn i huset.

Ved å konsentrere seg om de byggematerialene som er sunne oppnås to ting:

1. Sunne materialer tar hensyn til inneklimaet

2. Sunne materialer tar hensyn til naturen

Men viktigst er det at sunne byggematerialer tar hensyn til både inneklimaet og naturen.

Vi skal utdype disse påstandene nedenfor, hver for seg.

For at et byggematerialet skal ta hensyn til inneklimaet må:

1. avgassingen fra materialet være minimal,
2. innholdsstoffene ikke være farlig for håndverkerne og
3. ikke være farlig over lang tid. Materialet må:
4. være holdbart
5. kreve lite vedlikehold,
6. kreve enkelt renhold,
7. være hygroskopisk (kunne oppta og avgi vanndamp) og
8. være diffusjonåpent (pustende).

For at et byggemateriale skal ta hensyn til naturen er det flere forhold som er viktige: valg av råstoff, påvirkning på naturen i produktets levetid og som avfall når produktet skal kastes. I hver av disse stadiene må vi tenke på naturen, sette naturen foran. I tillegg må energiforbruket være minimalt i alle trinn.

1. er fornybare
2. trenger liten eller minimal bearbeiding (betyr lite energiforbruk)
3. ikke ødelegger naturen og ikke er giftig
4. ikke ødelegger naturen over tid
5. ikke skaper unødige avfallsproblemer, lett å resirkulere
6. er holdbare, krever sjelden vedlikehold (sparer byggematerialer og råvarer)

Produksjonsprosessen må heller ikke skape miljøfarlig avfall eller avfall som ikke lar seg nedbryte.

Som vi betoner ovenfor er det viktig å styre bruken av byggematerialer over til de mer naturlige. Ser vi på utvalget av byggematerialer for 50 år siden så hadde vi da ca. 10 (tre og stein, dyttestrie m.m.). I dag har vi over 20.000 bare i Norge.

Ved å velge sunne byggematerialer som tar hensyn til naturen tar vi automatisk hensyn til inneklimaet. På denne måten tar vi hensyn til oss selv, hele kloden og våre etterkommere. Vi må leve med naturen, ikke bruke den opp.

Alle materialer kan deles inn i ulike perioder som produktene gjennomgår. Det er vanlig i dag å dele disse i fem deler:

1. råvarer og råvareproduksjon
2. produksjon av selve byggematerialet
3. montering, påføring eller oppsetting avhengig av type byggemateriale
4. brukstiden som er den tiden vi bruker materialet i eller på huset
5. destruksjon eller avfall, når byggematerialet skal kastes.

Innenfor hver av disse periodene må vi vurdere alle forhold ved hvert enkelt produkt. Disse forhold kan være:

1. arbeidsmiljø
2. energiforbruk
3. transportbehov
4. kapitalbehov
5. teknisk kvalitet
6. utslipp til luft, jord og vann
7. risiko for ulykker
8. avgassing
9. fornybarhet og ressursbruk
10. kombinasjonseffekter

Vi har altså 5 levetidsperioder med 10 punkter som skal vurderes, tilsammen 50 forskjellige kriterier som må gås nøye gjennom. For å finne svar på alle trengs kunnskap og informasjon som ikke alltid er tilgjengelig. Denne type vurdering er derfor bare gjort for noen få produkter.

Likevel vil mange intuitivt ha en følelse av hva som er bedre enn andre. Dette betyr at vi kan komme et lite skritt videre bare ved å tenke oss om, stille enkle spørsmål og vurdere de svarene vi får. Vi kommer senere i artikkelen litt tilbake til konkrete eksempler.

For å få svar er det nødvendig å stille spørsmål og det er naturlig å stille disse til leverandøren. Ingen har spurt forbrukeren hvilke typer byggematerialer han vil ha. Hans ønsker kommer som regel i bakerste rekke. Alle andre hensyn kommer foran, spesielt økonomi og håndverkeren. Ingen spør forbrukerne om de i det hele tatt vil ha nye produkter. Hvis vi tenker nøye gjennom noen få produkter og legger merke til hovedargumentene for hvorfor vi skal kjøpe disse ser vi det meget klart: de nye materialene er billigere (å kjøpe), effektivere (å montere), vi sparer tid og penger. Ingen oppgir noen ulemper i det hele tatt. Ingen gjør vurderinger om inneklima eller ressursbruk, etc.

Alt fokuseres på effektivitet, på den korte tiden det tar å påføre, sette opp produktet. Ingen fokuserer på brukstiden. Hvis vi ser disse to tidsperiodene i sammenheng er oppsettingstiden noen få prosent av brukstiden (uker ift. 10-50 år).

Å velge materialer er vanskelig, spesielt i dag med det store antallet og den mangel på viten som eksisterer. Reklamen er sterk og vi har ikke tid til å sette oss inn i alt mulig. Men vi kan stille krav til leverandøren før vi handler. Før vi handler er han nemlig interessert i pengene våre. Etterpå er interessen langt mindre. La derfor leverandøren vise hva han duger til, på forhånd. Still enkle spørsmål ang. inneklima og innholdsstoffer. Legg gjerne til noen spørsmål ang. råvarer, energibruk etc. La han komme med beviser på at materialene ikke er farlige for miljø eller inneklima. På denne måten viser vi at vi kan mye om temaet og han må ta spørsmålene alvorlig. Hvis ikke selger han ingenting.

Hvis mange nok bruker denne metoden i valg av leverandør må alle etterhvert følge mer opp og gi mye mer informasjon uoppfordret. Det sier seg da selv at kun de leverandørene som kan svare er de som vi kjøper fra. Det blir en gjensidig tillit, ikke ensidig som i dag. Hvis det er noe du ikke forstår kan du ta kontakt med NBBF (tlf: 09 946070) som har lang erfaring og mye kunnskap om byggematerialer.

Myndighetene stiller mange krav til både produkter og leverandører. Noen av disse kravene angår også inneklimaet. Men myndighetene kan ikke ta hensyn til hyperaktive eller allergiske personer. Skulle de gjøre det ville mange fabrikker måtte stenge. Dette er egentlig et paradoks fordi myndighetene burde jo ta hensyn til denne gruppe mennesker, spesielt når gruppen teller over 40% av befolkningen som tilsvarer 1.6 mill. mennesker og tallet er stigende.

En viktig realitet i denne sammenheng er at nye krav, nye kjemikalier, nye stoffer, nye bruksområder kommer stadig. Det kommer så mange nye stoffer hvert år at ingen kan egentlig følge med. Samtidig er reglene utarbeidet for et enkelt stoff alene uten å stille store krev til undersøkelser ang. kombinasjonsvirkning, hvordan flere stoffer påvirker hverandre. De generelle reglene som er gitt for noen år siden er kanskje ikke tilfredsstillende i dag. Å endre regler tar som alle vet lang tid. Et siste aktuelt eksempel på det er byggeavstand til kraftlinjer. I mange år har rapporter og erfaringer fra andre land gått på tvers av det norske myndigheter mener. Mennesker får kreft og mange dør. Likevel endres ingenting. Vi nordmenn må alltid finne opp kruttet selv.

Slik er det også med byggematerialer. Vi kan ikke stole på myndighetene, vi kan ikke følge gammeldagse regler når reglene er tilpasset et samfunn vi ikke har (antall allergikere). Vi må derimot bestemme selv. Noen må arbeide for å endre reglene, men mest av alt må vi ta egne bestemmelser i den retning vi mener er riktig. Byggematerialer som gir sunne hus finnes i dag som de fantes for 100 år siden. Vi må bare tenke oss om og finne dem. Dette kalles "føre var" prinsippet. Hvis vi er i tvil om noe skal tvilen komme oss forbrukere tilgode.

Hvilke materialer er da sunne i vid forstand? Jo de som skader innemiljø minst mulig, de som ikke tømmer naturen for dens ressurser og de som ikke skaper avfallsproblemer. I dagens samfunn er det dessverre ikke så enkelt. Over 40% av befolkningen er allergiske for et eller annet. I mange tilfeller er man blitt allergisk mot naturstoffer. Men dette betyr ikke at naturen har gjort deg allergisk. Syndebukken i disse tilfellene er sannsynligvis generell forurensning, dårlig innemiljø og for dårlig renhold. Men da man skal velge materialer til sitt hus må man ta hensyn til hva man er allergisk mot. Derfor må hver og en gjøre denne vurderingen selv. Man må i alle fall ikke ta stoffer inn i huset som man er allergisk mot. Det skaper bare større problemer. For å unngå dette må alle produkter ha en 100% deklarasjon av innholdsstoffene. Kun på denne måten kan man vite og dermed være i stand til å velge riktig.

Hvorfor er det best å bruke naturmaterialer? Svaret er enkelt:

Naturen har i årtusener vært brukt som byggemateriale. Erfaringene hundrevis av år tilbake viser at disse var bra. Samtidig var verden mindre kompleks, det var enklere å velge. Tester viser at mennesker liker naturmaterialer best (sammenlignet med syntetiske) samtidig som det viser seg at planter og dyr liker naturmaterialer best. Naturmaterialer gir en antistatisk overflate som gir enklere og raskere renhold/vedlikehold. Det er også testet at naturlige farger innvirker positivt på menneskesinnet i motsetning til syntetiske farger.

Hva skal man da velge? Jo tre, stein, leire. linoleum, kork, papir etc. Men verden er ikke enkel. Fordi alle gjerne vil selge sine produkter som miljøvennlige må man passe på og stille sine vanlige spørsmål. Ingen former for syntetiske produkter må være benyttet over eller under eller i limet etc. Ikke bare fordi de er syntetiske men fordi syntetiske stoffer som regel er brukt som soppdrepende og/eller konserverende stoffer eller løsemiddler. De mest farlige av disse stoffene er rimeligst å bruke, men samtidig meget skadelige (allergi- eller kreftfremkallende).

Nedenfor følger en liste over byggevarer som anbefales og hvorfor de er best. Vi ser det som en viktig oppgave å gi konkrete råd også om hvor produktene kan skaffes. Vi henviser derfor til de viktigste nedenfor.

Furu og gran er gode materialer. Er man allergisk for harpiks eller terpentin bør man bruke gran. Enda bedre i inneklimasammenheng er svartor, osp, bjerk etc. Pga. pris er nok gran det beste valget i alle fall til panel i himling og vegg. Gran kan også brukes på gulv. Utvendig kan man med fordel bruke furu.

Ikke bruk trykkimpregnert treverk. Alt slikt treverk er impregnert med miljøgifter (de skal jo drepe sopp) som vanskelig lar seg nedbryte. Den lengre holdbarheten kan ikke oppveie produksjon og bruk av gifter.

Treverk er det beste byggematerialet vi har sett ut fra de kriteriene som er nevnt foran. Det er hygroskopisk og diffusjonsåpent, antistatisk, lett å rengjøre og meget holdbart. Treverk kan også skaffes lokalt som betyr lite energiforbruk (bearbeiding, transport).

Vil man ha plater på veggen er ubehandlete trefiberplater å foretrekke. Tester utført av PFI i

Norge viser at disse platene er hygroskopiske og diffusjonsåpne, de tilsettes ingen form for limstoff. Energimessig kommer de litt dårligere ut enn treverk. Se nedenfor om tapet og maling.

Linoleum er et godt naturmaterialet. Riktignok er overflaten behandlet med syntetisk voks i fabrikken, men ingen andre syntetiske stoffer er tilsatt. Se også opp for såkalte miljøvennlige typer med PVC over eller under. Pass også på at limet er naturvennlig (se nedenfor om lim). Tre, f.eks. gran, furu etc. er meget gode alternativer på gulvet. Men det må være heltre, ikke finert. Finer er jo limt sammen med lim som oftest ikke er naturlig og som i tillegg avgasser over lang tid.

Maling

Dette er det viktigste området ang. inneklima fordi overflaten i et rom er stor ift. volumet og fordi den ligger inn mot den luften vi puster inn. Bruk kun naturmaling fra seriøse leverandører. Også her syndes det kraftig så vær sikker på at fabrikanten har en troverdig filosofi. Det finnes stort sett en leverandør på det norske markedet som har vist seg å være 100% ærlig (LIVOS). Naturmalingen er basert på 100 år gammel viten og er fullstendig naturlig. Ingen farlig avgassing skjer fra det tørre malingskiktet. Har du spørsmål ang. maling ta kontakt med LIVOS Skandinavia AS.

Kork

Kork kan brukes på både vegg og gulv. Vær sikker på at korken er kun natur, dvs. ikke PVC eller andre typer plastbelegg hverken over eller under. De fleste butikker som har spesialisert seg på naturlige byggevarer kan også levere kork. Spør NBBF om du vil vite mer.

Naturtapet

Tapet kan godt bestå av papir, strie, lin eller halm. En papirtapet limes med celluloselim. Papirtapet fra Erfurt i Tyskland er forresten over 150 år gammel. I Norge produseres det tapet av halm: Biri-tapet som ikke limes. Papirtapet kan fås hos COFEC. Pass på at tapeten ikke er belagt med plaststoffer. Da blir den diffusjonstett og veggen kan ikke puste.

Vi må på det sterkeste advare mot den såkalte miljøstria. Den er så miljøfiendtlig som det går an å være (kun plastprodukter, soppdrepende stoffer og brannhemmende middel som er på kreftlista i Tyskland).

Lim

Limtype må man også vurdere når inneklimaet og miljøet settes i fokus. Det finnes lin basert på naturstoffer fra LIVOS til de fleste anvendelser: kork, linoleum, tapet. De krever alle et sugende underlag. Plastunderlag krever andre limtyper som inneholder syntetiske stoffer. Vær derfor nøye med underlaget når huset skal pusses opp.

Isolasjon

Isolasjonen i huset må være diffusjonsåpen og hygroskpisk. Dette oppnås kun med naturmateialer som returpapir og trespon eller heltre som i tømmerhus. I slike hus blir luften filtrert før den kommer inn i huset, huset blir lett å puste i samtidig som det er rimelig å varme opp.

Hvorfor er naturmaterialer best?

Grunnene er ganske klare: lite avgassing, fornybare råstoffer som er nedbrytbare i naturen. Slike materialer skaper heller ingen problemavfall.

Et materiale utmerker seg som særlig anvendelig: tre. Blant disse gran.

Ut fra de ti punktene i kapitelet om hvordan man skal vurdere sunne byggematerialer kommer treverk best ut på alle punkter. Derfor er tre det beste byggematerialet som finnes og bør derfor brukes i mye større grad enn i dag.

Hvorfor kan syntiske materialer være skadelig?

Alle syntetiske materialer inneholder "nye" kjemiske forbindelser, nyere enn 50 år. Virkningen av disse er ikke nok utforsket. Samtidig er forurensningen mye større enn ved produksjon av naturlige byggematerialer. I tillegg brukes mange andre kjemikalier med bestemte egen skaper f.eks. myknere, fargestoffer. Alle disse kjemiske stoffene avgasser over kortere eller lengre tid, mer eller mindre. Det er en kjennsgjerning at inneklimaproblemet dukket opp når den syntetiske industrien hadde dominert byggevaremarkedet i årtier. Er det en sammenheng her?

Hva er miljøvennlig

I den jungelen av byggematerialer vi har i dag påstås det at alle snart er miljøvennlige. Derfor er det viktig å se opp for dette ordet. Vi kan klart slå fast at ordet selv er misbrukt i den grad at det er oppbrukt. Vi skal se nøye på hva ordet "miljøvennlig" egentlig betyr.

Miljø?

Miljø betyr omgivelser, omverdenen, verden, alt omkring oss. Det kan også bety alle levende: dyr, planter, mennesker og mikroorganismer. Altså alt levende. Det kan også bety natur, luft, jord, vann og atmosfære. Kort og godt kan vi si at med miljø menes all levende eller død materie, hele kloden med atmosfæren.

Hva betyr så ordet vennlig? Det skulle være unødvendig å presisere det, men vi mener det er nødvendig. Vennlig kan bety: behagelig, elskverdig, fin, god, hjertelig, hyggelig, medgjørlig, mild, snill, velvillig.

Vi kan derfor trygt konstatere at de fleste produkter ikke er miljøvennlige selv om leverandører bruker dette ordet i markedsføringen sin.

Man burde altså være meget kritisk før man tok i bruk ordet miljøvennlig i det hele tatt. Myndighetene har også reagert mot et bestemt bilmerke som skulle være miljøvennlig. En bensindrevet bil kan aldri bli miljøvennlig. Men diskusjonen drives lenger ved at noen mener en sykkel heller ikke er miljøvennlig pga. produksjonen. Dette kan nok også være riktig. Derfor er det utviklet sykkelrammer av returpapir i Japan, nesten like sterke som en stålramme. Verden går videre - kanskje. Ang. transport er det mest miljøvennlig å gå, i alle fall inntil videre.

Vi vil nok i nær framtid oppleve flere produkter som er miljøvennlige, produkter som vi alle vet skader miljøet.

Neste gang du skal pusse opp

Tenk deg godt om neste gang du skal pusse opp. Kontakt oss gjerne for å få råd, det koster lite. Med enkle midler er det mulig å få et mye bedre inneklima enn det man er vant til med syntetiske byggematerialer. Samtidig tar man vare på naturen. Det blir heller ikke dyrere enn andre løsninger.

Til toppen

Inneklima - bygge sunt

Kompostering

Av Byggebiolog IBN Rosi B. Carlsen

Å forvandle hagens og kjøkkenets avfall til verdifull og næringsrik kompostjord er egentlig en enkel prosess. Faktisk krever dette mindre arbeidsinnsats enn å kvitte seg med avfallet på andre måter, som f. eks. å brenne eller kjøre det bort. 


Effektivt, billig og bra! Visste du at brennesle og vann blir til næringsrik gjødsel? Legg brennesle i bøtta og hell over vann. Rør om annenhver dag, og den er ferdig til bruk i løpet av to uker. Den ferdige gjødselen blandes 1:10 med vann før bruk. Brenneslegjødselen egner seg til alt fra grønnsaker til blomster. I bakgrunnen ser vi 3 bøtter i "arbeid" med å lage gjødsel.  


Kompostering trenger heller ikke å koste penger, for i praksis trengs det verken kompostbeholder eller kvern. Det eneste som virkelig trengs er et lite sted i hagen, samt litt interesse. Bruker man kompostjord som jordforbedringsmiddel sparer man i tillegg penger samtidig som man bidrar til et bedre miljø.

Komposteringsmåter

Den komposteringsmåten man snakker mest om for tiden er å benytte seg av en isolert kompostbeholder. Denne metoden har helt klart sine fordeler ved at komposteringen går raskt og renslig for seg, den kan gjennomføres sommer som vinter og den kan også brukes innendørs. Men en lukket, isolert komposteringsbeholder krever at man følger bruksanvisningen meget nøye. Hvis ikke kan lukten bli riktig ille, og et dårlig resultat er nærmest garantert. Dessuten må man investere noen kroner. 
Billigere er en åpen, uisolert kompostbeholder av enkle treplanker eller av hønsenetting. Vil man unngå at fuglene roter rundt kan man lage en form for deksel av hønsenetting eller planker (ubehandlet eller naturimpregnert). Ved denne metoden hviler komposten om vinteren og hele komposteringsprosessen går noe langsommere. Denne metoden kan selvfølgelig kun brukes utendørs.
Den enkleste og billigste metoden er allikevel kompostering uten noen som helst form for beholder. Her legges komposteringsmaterialet bare lagvis oppå hverandre. En slik komposthaug er lett å stikke om eller å flytte. 
Bruk aldri en kompostbeholder av trykkimpregnerte materialer. Giftstoffene fra impregneringen går over i komposten og spres så videre til blomster og grønnsaker, og dermed også til maten.

Pynt komposthaugen

Det kan sies mye negativt om kompost som lukt og rot, og at en komposthaug rett og slett er stygg. Selvfølgelig kan kritikken være berettiget når komposthaugen utarter seg som et tilholdssted for rotter og at den fungerer som en avfallsplass for alt mulig rart. Er komposten riktig laget lukter den ikke og tiltrekker seg heller ikke rotter. En isolert kompostbeholder kan plasseres alle steder og trenger ikke noe særlig pynt rundt seg. Er komposten i åpen binge, eller helt uten beholder, skal den helst plasseres litt skjult i halvskygge - gjerne under noen trær eller busker. Dette hindrer også at komposten tørker ut, eller at for mye regn vasker ut de verdifulle næringsstoffene. En åpen komposthaug egner seg utmerket til beplantning med f. eks. squash, blomkarse eller andre blomster. Med en slik beplantning blir komposthaugen hagens gledelige midtpunkt. Til vinteren kan komposten tildekkes med løv og granbar. 

Hvordan kompostere?

For å få et best mulig resultat må man hele tiden huske at det viktigste for hele komposteringsprosessen er luft, varme og fuktighet. Det nytter ikke å ha de flotteste avfallsmaterialene hvis ikke luften kan sirkulere gjennom. For å oppnå dette må de forskjellige materialene legges lagvis og lett oppå hverandre. Jo mer blandet avfallet er, jo bedre for komposteringen. Begynn nederst med ca 20 cm grovt materiale som f. eks. kvister, grovere kutt fra busker osv. Oppå der legges det et lag med blandet avfall som f. eks. frukt- og potetskrell, grønnsaksrester, eggeskall, kaffegrut, te, eggekartonger som er revet i biter, pappbiter, sagflis osv. Dette etterfølges av et tynt lag med f. eks. jord eller gressklipp. Har man kompostkvern, brukes det kvernete materialet innimellom lagene. Holder man husdyr som høner eller kaniner, brukes selvfølgelig hønse- og kaninmøkk i komposten. For å hindre at komposten tørker ut, legges det helt til slutt et beskyttende lag av gressklipp, løv eller deler av grønne busker på toppen. I varme somre med lite nedbør kan man gjerne vanne komposten litt. Er komposten bygget opp på denne måten, dvs av forskjellige materialtyper som ligger løst og luftig oppå hverandre, og som i tillegg er passe fuktige, sikrer man tilstrekkelig lufttilgang og at omdanningsprosessen inntrer meget raskt. En slik komposthaug kan med fordel lages på sensommeren av alle materialene som man har samlet opp gjennom våren og sommeren. Denne tildekkes til slutt med løv og granbar. 
Avfall som man får på høsten og vinteren samles så opp igjen i en egen luftig beholder med lokk til neste års bruk. På denne måten sikrer man seg stadig næringsrik kompostjord som brukes i blomsterbedene, i kjøkkenhagen og under busker og trær. Tillegg av torv er unødvendig, og bruk av torv er også omstritt og miljøfiendtlig fordi torvuttak er med på å ødelegge verdens siste våtmarker. Dette er også livsområdet for mange truede planter og dyr. Ved å produsere ditt eget jordforbedringsmiddel gjør du samtidig en miljøinnsats.

Hva kan komposteres?

Stort sett kan man egentlig kompostere alt av rester og avfall fra kjøkken og hage. Til og med avispapir kan komposteres, men selvfølgelig ikke plastposer, plastgjenstander, tape, metall og glass. Harde gjenstander som f. eks. knoker o.l. egner seg ikke til kompostering da nedbrytningstiden er for lang. I tillegg inspirerer de naboens bikkje til utgraving! Sitrusfruktskall er også uegnet pga den lange nedbrytingstiden. Man må også vurdere om man skal kompostere ting som er sprøytet eller forgiftet på annen måte. Alle giftstoffer spres videre i komposten og burde egentlig ikke brukes i det hele tatt.

Spar arbeid, penger og vann med hageavfall

Har du gressklipp, løv og kvister men ingen lyst til å kompostere kan du også nyttiggjøre deg dette avfallet på en enkel å grei måte og samtidig spare penger og vann. Gressklipp kan f. eks. legges som et grønngjødslingslag rundt planter og busker, løv legges som et varmeteppe under busker og trær om høsten, og kvistene kan du kutte opp og legge under buskene. Grønngjødsling med gressklipp hindrer at jorden tørker ut (man sparer altså vann), ugress hindres i å vokse, og til slutt virker gresset som gjødsel når det brytes ned og omdannes til jord. Det samme skjer ved å bruke løv og kvister. Har man f. eks. jordbær eller bringebær, er det ideelt å bruke gressklipp, løv og kvister for å hindre uttørking. Hageavfall brukt på denne måten sparer deg for både arbeid og penger. Brenn aldri hageavfall da dette skaper alvorlig luftforurensing ved at det oppstår giftige dioksiner. I tillegg går du glipp av en verdifull ressurs.