| Hva er byggebiologi? | |
|
|
Til andre artikler
Hva er
byggebiologi |
(Ukjent forfatter)
I 1970 ble det dannet "arbeidsgruppen sunt bygg - sunt boklima" i Tyskland som samlet all byggebiologisk viten og forskning på dette området. Dermed var INSTITUTTET FOR BYGGEBIOLOGI OG ØKOLOGI i gang. I dag finnes det avleggere i Østerrike, Sveits, USA og Australia. Grunnleggeren er Dr. Anton Schneider.
Byggebiologi er gammel og veletablert.
Problemet er at Norge lukker øynene.
Det finnes i dag en egen byggebiologisk utdannelse på høyskolenivå.
Ved husbygging tar man sjelden hensyn til de helsemessige konsekvensene til de som skal bo der. Myndighetene stiller krav til kloakk, teknikk, m.m., men det stilles ingen krav til f.eks. giftfrie byggematrialer, økologiske hensyn osv. Det er mao. viktigere at selve huset er byggeteknisk riktig enn at vi som skal bo, arbeide og i det hele tatt leve i huset, trives. Det er vitenskapelig bevist at alt levende er et "produkt av sine omgivelser" som preges av det nærmeste (hus, landskap) og det mer omfattende (klima, atmosfeære, kosmos) miljø. Tenk bare hvor stor innflytelse en værforandring har på menneskenes velbefinnende! Eller i hvor stor grad dyr, planter og mennesker er avhengige av klimaet!
90% av tiden tilbringer vi inne
Når vi så vet at vi tilbringer mer enn 90 % av livet vårt i en kunstig skapt bo-omgivelse, er det ikke likegyldig hvilke materialer vegg, tak og innredningen er laget av.
Nødvendig frisklufttilførsel i et rom skal være 30 - 60 m3 pr. person og time. I dagens moderne, tette bygg er dette ikke mulig. Pustebesvær, tretthet, dårlig yteevne, sykelighet, selvforgiftning, etc. er følgene (kontorsyken?).
Ordet BYGGEBIOLOGI er delt i BYGG (hus, bo, arbeidsplass, kontor, omgivelse), BIO (alt levende) og LOGOS (ord, fornuft).
Byggebiologiens muligheter er:
1) å gi alle mulighet til å bo, arbeide og leve i hus og bygninger som er så naturlige og helsevennlige som mulig.
2) å øke folks kjennskap til byggebiolgiske idealer, prinsipper, arkitekturer og byggevarer og påvirke myndighetene til å utforme forskrifter i tråd med dette.
3) å sørge for gode definisjoner/kriteria for hva som er god byggebiologi.
4) å skaffe seg kunnskap og økonomi til å gjennomføre byggebiologiske tester.
1) spre informasjon og holde kurs om byggebiologiske idealer, prinsipper, arkitektur og byggevarer.
2) arbeider i nær kontakt med myndighetene, organisasjoner, produsenter, forbrukere etc. og som skal skaffe seg kunnskap og kompetanse om byggebiologi innen sitt fagområde.
3) gi informasjon om byggebiologi.