Vannbasert syntetisk maling inneholder mange stoffer som er flyktige, som damper ut fra malingen etter at den er tørr. Avgassingen kan vare i flere år. De viktigste stoffene deles inn i grupper:

Bindemiddelet
heter PVA (lateks) som er en polymerisert plast. Men ikke alle plaststoffene binder seg til PVA. Noen blir igjen som restmonomere. Restmonomere kan fremkalle kontaktallergi og kan påvirke luftveiene. I Tyskland er restmonomere sogar registrert som kreftfremkallende.

Hjelpeløsere og filmdannere
utgjør en meget sammensatt gruppe stoffer. De fleste er saktefordampende løsemidler av typen glykoler. Glykoler skader arveanlegg og fostre.

Biosider
i maling skal hindre vekst av sopp og bakterier. Det brukes mange stoffer men de mest kjente er isotiasolinone som kan gi allergiske reaksjoner. Produkter som inneholder mengder over 0,015 % av dette stoffet skal i Norge merkes som allergifremkallende.

Isotiasolinone avspalter formaldehyd i boksen. Formaldehyd er klassifisert i Norge som både allergi- og kreftfremkallende.

Myknere
er såkalte ftalater som er allergifremkallende eller amoniakkforbindelser som kan gi irritasjon i luftveiene.

Mange myknere er mistenkt for å være mutagene. Myndighetene oppfordrer produsenter og importører til å unngå slike stoffer.

Fargestoffene
Fargestoffene i syntetisk maling er AZO pigmenter som er lager av skadelige syntetiske forbindelser, flere hundre forskjellige typer. De syntetiske forbindelsene kan frigjøres i kroppen. Det finnes tallrike tilfeller der det er påvist kreftvirkning i dyreforsøk og mutagen virkning i testsystemer. Det er derfor mistanke om at AZO pigmenter kan være kreftfremkallende (MAK- und BAT-Werte-Liste 1997, tysk stoffliste).

Det er alltid innholdsstoffene i malingen som bestemmer hva som kommer ut igjen. Derfor er innholdsstoffene av avgjørende betydning for inneklimaet. Derfor bør alle som kjøper maling be om deklarasjon av alle innholdsstoffene før kjøpet. Et ventilasjonsanlegg løser ikke problemet.

Til toppen

Vi leser i Aftenposten 9. febr. 1997, side 39 en artikkel om hjemmet ditt - giftig og farlig. I rubrikken om maling, punkt 21, er det anbefalt en bestemt maling ut fra avgassingsnivået.

Avgassingstester av overflatebahandlingsprodukter er blitt populært i de senere årene. Slike tester, også kalt TVOC-tester, skulle løse problemet med å finne ut hvilke produkter som var best egnet til å gi et godt inneklima. Nyeste forskning viser at TVOC-tester er ubrukelige til dette.

Avgassingstest (TVOC)
I en TVOC-test måles den totale mengden avgasser fra en overflate. Målingene foretas flere ganger, f.eks. etter 1, 3, 10 og 30 dager. TVOC-tester måler kun den totale avgassingen av alle stoffene som kommer ut fra overflaten.

TVOC-test måler ingen enkeltstoffer
I en TVOC-test måles ingen enkeltstoffer. Det blir heller ikke analysert hvilken blanding av stoffer som avgasser. Kun den totale mengden avgassing blir målt.

TVOC-tester er verdiløse
På "IndoorAir 97" konferansen i Japan i fjor sommer ble det presentert en rapport der flere tusen TVOC-tester ble sammenliknet med etterfølgende tester ang. inneklimaet i rommene. Konklusjonen på undersøkelsen var at "det finnes ingen sammenheng mellom lav eller høy TVOC-måling og godt eller dårlig inneklima". TVOC-tester er derfor helt verdiløse som målestokk for et produkts påvirkning på inneklima.

En annen rapport fra "Nordic Scientific Consensus Meeting at Långholmen in Stockholm, 1996" kommer til samme konklusjon "Den vetenskapliga litteraturen är emellertid inkonklusive beträffande TVOC som ett riskindex för hälso- och komfortproblemer i bygnader. Det finns därmed idag inte någon vetenskapelig grund för att sätta gränsvärden för TVOC, vara seg för luftkoncentrasjoner eller för materialemissioner".

Hvorfor brukes TVOC-tester
TVOC-tester brukes fordi en produsent kan kjøpe en test som tilsynelatende gir et godt resultat uten å måtte oppgi innholdsstoffene i produktet sitt. Han kan fortsette å holde innholdsstoffene hemmelige. Mange av de råstoffene som brukes i f.eks maling har skadelige virkninger som det er ønskelig for en produsent av maling å skjule. Dette har til nå vært mulig med en TVOC-test.

Hva gjør maling skadelig?
Det er valget av innholdsstoffene i en maling som gjør den skadelig eller dårlig for inneklimaet. Et råstoff som avgasser meget lite kan være skadelig, mens et som avgasser mye kan være helt harmløst. Det er derfor nødvendig nå å fokusere mer på innholdsstoffene enn på testene. En TVOC-test er ubrukelig som målestokk for et produkts påvirking på inneklimaet. En vurdering av råstoffene kan man derimot stole på.

Bruk av TVOC-test i markedsføringen
Å bruke TVOC-test i markedsføringen er derfor villedende. Slik markedsføring burde Markedsrådet stoppe øyeblikkelig. En seriøs avis som Aftenposten burde rette opp sin artikkel om inneklima for å unngå å gi leserne råd som kan føre til sykdom pga. bruk av produkter som på falske premisser gir seg ut for å være bra for inneklimaet. Det samme gjelder Inneklimakontoret i Bodø og Astma & Allergi-forbundet.

Hvilken maling er best å bruke?
Naturmalinger som deklarerer alle innholdsstoffene er de beste å bruke. De er best av den enkle grunn at de ikke skjuler innholdsstoffene, de er oppgitt på boksene og slike malinger er laget av helt uskadelige råstoffer fra naturen. I bruk er slike malinger ofte rimelige fordi de dekker et mye større areal pr. liter maling. Innen byggebiologien er et viktig kriteria for valg av produkter at produsenten skal deklarere alle innholddstoffene.

Samtidig er naturmaling miljøvennlig i ordets rette betydning. En liter syntetisk maling skaper ca. 7 kg problemavfall (kilde: Bjørn Berge). Naturmaling er kompost. Det dannes heller ingen skadelige gasser når naturmaling brenner.

Til toppen

NY 12.10.00

Å lage byggematrialer og maling som ikke skader verken håndverkeren eller brukeren må være vesentlig for enhver produsent. Å unngå skadelige stoffer må settes meget høyt på prioriteringslisten.

Nedenfor vil vi peke på en del skadelige stoffer som tilsettes vanlig maling i dag. Ikke bli skremt av noen kjemiske betegnelser, men heller av de skadelige virkningene stoffene har. Det må nevnes at produsenter av syntetisk maling tilsetter de nevnte stoffene med hensikt. De vet hva de gjør. Den vanlige forbuker eller maler vet ingenting, han blir bare syk. Han er en ufrivillig forsøkskanin.

Formaldehyd og metylmetak-rylat i myndighetenes søkelys

Skulle man tro reklamen skulle det ikke lenger finnes noen skadelige stoffer i syntetisk maling. Men heller det motsatte er tilfellet.

Det har vært skrevet en del om ftalater i det siste, som også er et innholdsstoff i syntetisk maling. Ftalatene mistenkes for å ha en hormonliknende effekt og som dermed over lang tid kan være skadelige. Søkelyset er satt på flere grupper av stoffer som bisfenoler, ftalater, tinn- og fenolforbindelser. Nyere undersøkelser viser at hormonliknende stoffer skader miljø og mennesker gjennom flere generasjoner.

Metylmetakrylat står på myndighetenes liste over stoffer med mulig hormonliknende effekt. Formaldehyd er på både allergi- og kreftlisten. Bruk av dette stoffet i maling fører til at boksen må merkes med Xn helseskadelig hvis mengden er mer enn 1 %. En norsk produsent bruker Isotiasolinon-forbindelser som avspalter formaldehyd i en av sine vannbaserte malinger. Resultat: Produsenten slipper å merke boksen med Xn samtidig som brukeren blir utsatt for formaldehyd.

Brukernes helse har aldri vært første prioritet ved produksjon av syntetisk maling

Å lage byggematrialer og maling som ikke skader verken håndverkeren eller brukeren må være vesentlig for enhver produsent. Å unngå skadelige stoffer må settes meget høyt på prioriteringslisten. Dessverre prioriterer produsenter av syntetisk maling fremdeles teknisk kvalitet framfor helse og naturvennlighet. Og dessverre er butikkselgere alt for lite informert, de færreste vet hva malingen de selger virkelig inneholder. Flere og flere ansatte hos fargehandlere innrømmer derimot at de egentlig blir syke av å stå og blande maling osv. Flere og flere malere blir også syke.

Det er merkelig hvor gode de nye malingene er som kommer på markedet. Da innrømmer produsentene at den gamle ikke var så god. Da er gjerne flere kjente skadelige kjemikalier byttet ut mot flere mindre kjente kjemikalier. Når disse mindre kjente kjemikaliene blir mer undersøkt må produsentene av syntetisk maling igjen bytte ut sine gamle "gode" produkter for å unngå å bruke kjemikalier som da er blitt kjent som skadelige. En evig runddans.

Vanskelig å unngå skadelige stoffer i syntetiske produkter

Det er imidlertid vanskelig å unngå råstoffer med skadelig virkning i syntetisk maling p.g.a. produktets totale egenskaper. Likevel forsøker produsenter av syntetisk maling å bli oppfattet som seriøse. Løsningen på dette problemet kan være å kjøpe seg «fri» gjennom bestilte undersøkelser og avgassingsmålinger såkalte TVOC-tester. Slike tester, der det kun måles summen av alle avgassingene og ikke enkelte stoffer, sier ingenting om hva som avgasser. Nyeste forskning i Skandinavia viser at det ikk er mulig å se en sammenheng mellom en god TVOC-test og godt inneklima. Slike tester er ubrukelige til å si noe om inneklimaet i det hele tatt.

Lav avgassing over lang tid kan være skadelig

Avgassing har ingenting med lukt å gjøre. Mange meget skadelige kjemikalier lukter ingenting. Lav avgassing er som regel meget vanskelig å måle og oppfattes vanligvis som lite farlig. Dessverre er det slik at lav avgassing over måneder og år kan ha større skadevirkning enn hittil antatt. Myndighetenes interesse for bestemte kjemiske stoffer med hormonliknende effekt kan tyde på det.

Leger sier at det ikke kan settes en nedre grense for når konsentrasjon av et kreftfremkallende stoff kan være uskadelig. Selv den minste mengden kan ved ugunstige betingelser gi kreft. Stoffer med hormonliknende effekt kan gi skader gjennom flere generasjoner.

Ftalater i myndighetenes søkelys

Myndighetene er spesielt interessert i stoffgrupper som bisfenoler, ftalater, tinn- og fenolforbindelser i mange varianter, tilsammen 86 syntetiske stoffer. (Sammenliknet med de resterende millionene av syntetiske stoffer forøvrig, er tallet på 86 direkte latterlig, men det viser egentlig kun at ingen har brydd seg om å kartlegge stoffene før de ble tatt i bruk og at myndighetene alltid er sent ute). Ikke bli skremt av vanskelige eller ukjente navn som formaldehyd (allergi- og kreftfremkallende) og metylmetakrylat (allergifremkallende, opptak over lengre tid kan gi nerveskader, fosterskader, m.m.). Begge disse stoffene har en kjent og dokumentert skadelig virkning på organismen og finnes i bl.a. syntetisk maling i dag.

Er produsenter av syntetisk maling uvitende?

Det er vansklig å tro at produsentene av syntetisk maling ikke vet hvilke skadelige virkninger innholdsstoffene som benyttes har. Utviklingssjefen hos en stor norsk produsent, påstår i MALEREN nr. 12/95 at kjemikaliene ( f.eks. metylmetakrylat) som brukes, ikke er regnet som verken irriterende eller farlige i utgangspunktet. Det tok oss fem minutter å slå opp på metylmetakrylat, for å finne ut at dette stoffet er meget farlig (se egen ramme). Det er unødvendig å nevne at produsenten har tilgang til de samme oppslagsverkene som vi har, om ikke mange flere.

Innholdsstoffene i kjemiske produkter, også maling, er hemmelige

Slik det er idag får ingen tilgang på hvilke kjemikalier som virkelig benyttes, skadelige eller ikke, i maling. Det som kommer ut av informasjon er kun brøkdeler. Og brukeren får informasjonen helt til slutt, som regel når man allerede har oppdaget at noe kan være eller er farlig. Problemet til produsentene av syntetiske produkter er imidlertid penger. Mye mer penger enn det det koster å kjøpe seg forskningsresultater. Omstilling til andre uskadelige råstoffer koster enorme summer når man ser på hva som er investert i dag. Men en gang må vi snu hvis vi skal fortsette å bo på denne planeten. Hvor havner forresten alt produksjonsavfall? For å produsere 1 kg maling får man som regel 7 kg giftig problemavfall (Bjørn Berge)! Har du f.eks. noen gang tenkt på hva som egentlig skjer hver gang du skyller en pensel eller heller ut malingsrester etter at du har malt med syntetisk vannbasert maling? Du pøser skadelige stoffer ut i naturen.

Hvis noen mener vi tar feil, ber vi om å få en 100 % dokumentasjon av alle innholdsstoffene samt en offentliggjøring av avfallsproblematikken.

Hvorfor gjør ikke myndighetene noe med dette?

Myndighetene må holde seg til dagens regelverk for kjemiske stoffer. Merkeregler er laget i samarbeid med malingsbransjen og fabrikkene finner stadig nye stoffer som ikke er så godt undersøkt slik at merking av produktene unngås. Kundene, malere, fabrikkarbeidere blir derfor heller ikke gjort oppmerksom på noen fare, de brukes som forsøkskaniner. Alle vet i dag at f.eks. formaldehyd er kreftfremkallende. Hvorfor finnes dette stoffet fremdeles i f.eks. syntetisk maling? Og hvorfor skrider ikke myndighetene inn når formaldehyd er «lurt inn» i syntetisk maling under navnet «formaldehydavspaltende isotiasolinone» (se egen ramme)?

Hva kan du gjøre?

Som buker er det ikke lett å forholde seg til alle de forskjellige produktene som er på markedet. Du må ikke blindt stole på reklamen, men spørre etter alle innholdsstoffene. Den eneste malingsprodusenten som pr. i dag frivillig opplyser alle innholdsstoffene på boksene er faktisk Livos. Forøvrig kan vi også opplyse om at produksjonsrester hos Livos komposteres i sin helhet. Dette betyr at det oppstår heller ikke miljøfarlig produksjonsavfall som våre etterkommere får slite med. Livos har i 13 år vært tilgjengelig i Norge og finnes i dag hos fargehandlere over hele landet. Spør derfor etter Livos hos din nærmeste fargehandler neste gang du skal male og samtidig være trygg.

Vil du vite mer? Kontakt:

Opplysningskontoret for Byggebiologi, Solbergskogen 4, 1400 Ski, tlf: 64 94 60 69, fax: 64 94 60 02.